1 Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.
3 Mannen skal gjøre mot ektefellen det han skylder henne, og det samme skal kvinnen gjøre mot mannen.
4 Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen. På samme vis rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.
5 Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende.
6 Dette sier jeg som tillatelse, ikke som et påbud.
7 Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men kan de ikke leve avholdende, så la dem gifte seg! For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.
10 Til dem som er gift, har jeg dette budet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11 Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.
12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en hustru som ikke er troende, og hun samtykker i å bo hos ham, da skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skal hun ikke skille seg fra ham.
14 For den vantro mannen er helliget ved sin hustru, og den vantro hustruen er helliget ved den kristne broren. Ellers ville jo også deres barn være urene, men nå er de hellige.
15 Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det. En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred.
16 For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru?
17 Likevel må enhver vandre slik som Herren har gitt ham, som han var da Herren kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
18 Den som ble kalt som omskåret, skal ikke trekke forhud over. Og den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære.
19 Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud.
20 Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt.
21 Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.
22 For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell.
23 Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!
24 Brødre, bli hos Gud i den standen enhver var da han ble kalt.
25 Om jomfruene har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, som en som Herren har gitt miskunn til å være troverdig.
26 Jeg mener da dette: På grunn av den nødstiden vi lever i, er det godt for et menneske å leve ugift.
27 Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne.
28 Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke. Og om jomfruen gifter seg, så synder hun ikke. Men de som gifter seg, vil få trengsel for sitt kjød, og dette vil jeg gjerne spare dere for.
29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort! Heretter skal de som har hustru, være som de som ikke har,
30 de gråtende som de som ikke gråter, de glade som de som ikke gleder seg, de som kjøper, som de som ingenting eier,
31 de som bruker verden, som de som ikke bruker den. For denne verdens skikkelse forgår.
32 Jeg vil gjerne at dere skal være fri for bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren.
33 Men den som er gift, bekymrer seg for verdens ting, hvordan han skal være til behag for sin hustru.
34 Det er forskjell på hustruen og jomfruen: Den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, så hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men den gifte kvinne har omsorg for verdens ting, hvordan hun kan være mannen sin til behag.
35 Dette sier jeg fordi det er til gagn for dere, ikke for at jeg skulle sette en snare for dere, men for at dere må leve sømmelig og henge urokkelig fast ved Herren.
36 Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg!
37 Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel.
38 Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort.
39 En hustru er bundet så lenge mannen hennes lever. Men om mannen hennes er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, etter min mening. Men jeg tror også å ha Guds Ånd.