1 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet.
2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet.
3 De åt alle den samme åndelige mat,
4 og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.
5 Likevel fant Gud ikke behag i de fleste av dem, for de ble slått ned i ørkenen.
6 Men disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det.
7 Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de sto opp for å leke.
8 Heller ikke må vi drive hor, slik noen av dem drev hor, og på én dag falt tjuetre tusen.
9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble ødelagt av slanger.
10 Knurr heller ikke, slik noen av dem knurret, og ble drept av ødeleggeren.
11 Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.
12 Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!
13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.
14 Derfor, mine kjære, vend dere bort fra avgudsdyrkelsen!
15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Døm selv om det jeg sier!
16 Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?
17 Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brødet.
18 Se til Israel etter kjødet: Har ikke de som eter ofrene, samfunn med alteret?
19 Hva vil jeg si med dette? At det er noe avgudsoffer til? Eller at det er noen avgud til?
20 Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder.
21 Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.
22 Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han?
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger.
24 Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten.
25 Alt det som blir solgt i slakterboden, kan dere ete uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det.
26 For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
27 Dersom noen av de vantro innbyr dere, og dere vil gå dit, da et alt som settes fram for dere, uten at dere for samvittighetens skyld spør mer etter det.
28 Men dersom noen sier til dere: Dette er offerkjøtt! - da la være å ete det, for hans skyld som sa dere det, og for samvittighetens skyld.
29 Jeg mener ikke deres egen samvittighet, men nestens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
30 Når jeg eter noe med takk, hvorfor blir jeg da spottet på grunn av det jeg takker for?
31 Enten dere eter eller drikker, eller hva dere så gjør, så gjør det til Guds ære!
32 Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet.
33 Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.