1 I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars kone.
2 Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere?
3 Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede - som om jeg var hos dere - felt dommen over ham som har gjort dette.
4 I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,
5 for at han som har syndet, skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
6 Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
7 Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.
8 Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!
9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha samkvem med horkarer.
10 Jeg mente ikke mennesker i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, røvere eller avgudsdyrkere - da måtte dere jo gå ut av verden.
11 Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med.
12 Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?
13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!