Markus-4

(Norsk Bibel AS 2016)

切换到福音影视网-新版圣经

  • 1 Han begynte igjen å lære ved sjøen. Det samlet seg mye folk om ham, så han steg ut i en båt og satt i den ute på sjøen. Hele folkemengden var der på land ved sjøen.
  • 2 Han lærte dem mye i lignelser, og mens han lærte dem, sa han:
  • 3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
  • 4 Så skjedde det da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
  • 5 Og noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
  • 6 Og da solen steg, ble det avsvidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
  • 7 Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
  • 8 Men noe falt i god jord og bar frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe seksti, og noe hundre foll.
  • 9 Og han sa: Den som har ører å høre med, han høre!
  • 10 Da han var blitt alene, kom de tolv og de andre som var med ham, og spurte ham om lignelsene.
  • 11 Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes mysterium gitt. Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser,
  • 12 for at de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, for at de ikke skal omvende seg og få forlatelse.
  • 13 Og han sier til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
  • 14 Såmannen sår ordet.
  • 15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
  • 16 Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.
  • 17 De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
  • 18 Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet,
  • 19 men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
  • 20 Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.
  • 21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å bli satt under et kar eller under sengen? Kommer det ikke for å bli satt i lysestaken?
  • 22 Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen.
  • 23 Om noen har ører å høre med, han høre!
  • 24 Og han sa til dem: Gi akt på det dere hører! Med det mål dere selv måler med, skal dere bli tilmålt, og dere skal få enda mer.
  • 25 For til den som har, skal det bli gitt. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har.
  • 26 Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden.
  • 27 Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke.
  • 28 Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset.
  • 29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
  • 30 Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det?
  • 31 Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden.
  • 32 Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.
  • 33 I mange slike lignelser talte han Ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
  • 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med sine egne disipler, utla han for dem alt sammen.
  • 35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss sette over til andre siden av sjøen.
  • 36 Og de forlot folket og tok ham med seg i båten slik han var. Andre båter var også med ham.
  • 37 Da kom det en voldsom kastevind, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
  • 38 Men han selv lå og sov på en pute bak i båten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • 39 Da reiste han seg, og han truet vinden og sa til sjøen: Ti, vær stille! Og vinden la seg, og det ble blikk stille.
  • 40 Så sa han til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
  • 41 De ble slått av stor frykt og sa seg imellom: Hvem er dette, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
回到本卷目录 回到本版本目录 回到首页