1 Efra’im har omringet meg med løgn, og Israels hus med svik. Juda er ennå gjenstridig mot Gud, mot Den Hellige, han som er trofast.
2 Efra’im lengter etter vind, han jager etter østavær. Hele dagen dynger han opp løgn og ødeleggelse. De inngår pakt med Assur, de fører olje til Egypt.
3 Herren har trette med Juda. Han skal hjemsøke Jakob for hans ferd og betale ham etter hans gjerninger.
4 I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud.
5 Han kjempet med engelen og vant, han gråt og ba om nåde. I Betel møtte han ham, der talte han med oss.
6 Og Herren, hærskarenes Gud - Herren er det navnet han skal kalles med.
7 Og du - til din Gud skal du vende om. Hold fast ved miskunnhet og rett, og vent stadig på din Gud!
8 I kremmerfolkets hånd er det falsk vekt. Det er hans lyst å gjøre urett.
9 Og Efra’im sier: Ja, jeg er blitt rik, jeg har vunnet meg gods. Men i alt mitt strev skal ingen kunne finne noen urett, noen synd.
10 Men jeg er Herren din Gud fra landet Egypt. Jeg vil ennå la deg bo i telt likesom i høytidsdagene.
11 Jeg har talt til profetene, og har latt dem se syner i mengde. Og gjennom profetene har jeg talt i lignelser.
12 Er Gilead fullt av misgjerninger, så skal de også bli helt til intet. Har de ofret okser i Gilgal, så skal også deres altere bli som steinrøyser langsmed markens furer.
13 Jakob flyktet til Arams land, Israel tjente for å vinne en hustru - for å vinne en hustru voktet han sauer.
14 Men ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet voktet han det.
15 Efra’im har vakt bitter harme. Derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham.