1 Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss.
2 Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.
3 Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.
4 Hva skal jeg gjøre med deg, Efra’im? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.
5 Derfor har jeg hogd løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord. Dommene over deg for ut som lyn.
6 For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, til gudskunnskap mer enn til brennoffer.
7 Men de har brutt pakten, likesom Adam. Der har de vært troløse mot meg.
8 Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.
9 Lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken. De myrder på veien til Sikem. Ja, skammelige ting har de gjort.
10 I Israels hus har jeg sett grufulle ting. Der er Efra’im hengitt til hor, der er Israel blitt urent.
11 Også for deg, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.