1 En salme av David, da han var i Juda ørken.2 Gud! Du er min Gud! Tidlig søker jeg deg. Min sjel tørster etter deg, mitt kjød lengter etter deg i et tørt og uttørket land, hvor det ikke er vann.3 Slik har jeg skuet deg i helligdommen, da jeg så din makt og din herlighet.4 For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg.5 Slik vil jeg love deg hele mitt liv, i ditt navn vil jeg oppløfte mine hender.6 Min sjel skal bli mettet som med fete retter. Med jublende lepper skal min munn lovprise deg.7 Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene.8 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.9 Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd holder meg oppe.10 Men disse som søker etter min sjel for å ødelegge den, skal gå ned til jordens dyp.11 De skal gis sverdet i vold, de skal bli til rov for sjakaler.12 Men kongen skal glede seg i Gud. Hver den som sverger ved ham, skal prise seg lykkelig, for løgneres munn skal bli lukket.