2 Gud, i stillhet priser de deg på Sion. De gir deg det de har lovt.
3 Du som hører bønner, til deg kommer alt kjød.
4 Når mine misgjerninger er blitt meg for tunge, da utsletter du våre overtredelser.
5 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder. Vi skal bli mettet med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
6 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud. Du er en tilflukt for alle jordens ender og for havet langt borte.
7 Han grunnfestet fjellene med sin kraft, ombundet med velde.
8 Han stiller de brusende hav, deres bølgers brus og folkenes larm.
9 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn. Du skaper jubel der hvor morgen og kveld bryter fram.
10 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den overmåte rik. Guds bekk er full av vann. Du skaffer dem korn, for slik legger du alt til rette.
11 Du vannet dens furer, du jevnet dens plogskjær, du bløtte den opp med regnskurer, velsignet dens grøde.
12 Du har kronet året med din godhet, og dine fotspor drypper av overflod.
13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene binder om seg med jubel.
14 Markene er kledd med sauer, og dalene er dekket med korn. Folk jubler av glede og synger.