1 Til sangmesteren. Etter Mahalat. En læresalme. Av David.
2 Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.
3 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandige, noen som søker Gud.
4 De er alle veket av, alle sammen fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
5 Forstår de da ingen ting, disse som gjør urett, disse som eter mitt folk som de eter brød. På Gud kaller de ikke.
6 Da ble de grepet av stor redsel, de som ikke kjente redsel. De leirer seg imot deg, men Gud vil spre deres ben. Du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
7 Å, om det ville komme frelse for Israel fra Sion! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde seg, Israel glede seg.