1 Til sangmesteren. En læresalme. Av David,2 da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David var kommet til Akimeleks hus.3 Hvorfor roser du deg av ondskap, du mektige mann? Guds miskunnhet varer hele dagen.4 På undergang tenker din tunge, lik en kvesset rakekniv - du som farer med svik.5 Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale det som rett er. Sela.6 Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikefulle tunge!7 Gud skal da også bryte deg ned for evig tid. Han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp av de levendes land. Sela.8 De rettferdige skal se det og frykte. De skal le av ham og si:9 Se, det er den mannen som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, som ble sterk ved å ødelegge.10 Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus. Jeg setter min lit til Guds miskunnhet for evig og alltid.11 Jeg vil prise deg for evig, fordi du har gjort det. For dine frommes åsyn vil jeg vente på ditt navn, fordi det er godt.