1 Til sangmesteren. En salme av David,2 da profeten Natan var kommet til ham, etter at han var gått inn til Batseba.3 Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet!4 Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd!5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.8 Se, du har lyst til sannhet i det innerste av hjertet! Så lær meg da visdom i hjertets dyp.9 Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren! Vask meg så jeg blir hvitere enn snø!10 La meg høre fryd og glede, la de ben som du har knust, fryde seg.11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!12 Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg!14 Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd!15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg.16 Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.17 Herre, lat opp mine lepper! Så skal min munn kunngjøre din pris.18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi deg det. I brennoffer har du ikke behag.19 Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.20 Gjør vel imot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!21 Da skal du ha behag i rettferdighets offer, i brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.