1 Men som medarbeidere formaner vi dere også at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.
2 For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!
3 Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten skal kunne lastes.
4 I alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor tålmodighet, i trengsler, i nød, i angst,
5 under slag, i fengsler, under opptøyer, i hardt arbeid, under nattevåk, i sult,
6 i renhet, i kunnskap, i langmodighet, i godhet, i Den Hellige Ånd, i oppriktig kjærlighet,
7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferds våpen på høyre og venstre side,
8 i ære og vanære, med dårlig rykte og godt rykte. Som forførere og likevel sannferdige.
9 Som ukjente og likevel velkjente. Som døende - og se, vi lever! Som straffet, men ikke slått i hjel.
10 Som sørgende, men alltid glade. Som fattige som likevel gjør mange rike. Som de som ingenting har, men likevel eier alt.
11 Vi har talt åpent ut til dere, korintere! Vårt hjerte har utvidet seg!
12 Dere har ikke trangt rom hos oss, men i deres eget hjerte, der er det trangt.
13 Men gi oss like for like! Jeg taler som til barn: Også dere må utvide hjertene!
14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke?
15 Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro?
16 Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes iblant dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
17 Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere.
18 Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.