1 Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier i avsnittet om Elia? - hvordan han står fram for Gud og anklager Israel:
3 Herre, dine profeter drepte de, og dine altere rev de ned. Jeg ble alene tilbake, og meg står de etter livet.
4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt det bli tilbake en rest for meg, sju tusen mann som ikke har bøyd kne for Ba’al.
5 På samme vis er det også i den tiden som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.
6 Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.
7 Hva så? Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,
8 som det står skrevet: Gud ga dem en sløvhets ånd, øyne som ikke ser, ører som ikke hører, helt til denne dag.
9 Og David sier: La deres bord bli til en snare og en felle, til et anstøt og til gjengjeldelse for dem!
10 La deres øyne formørkes så de ikke kan se, og bøy alltid deres rygg.
11 Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Langt derifra! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke Israel til nidkjærhet.
12 Men hvis deres fall er blitt til en rikdom for verden, og er deres fåtallighet blitt til en rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulltallighet!
13 Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste -
14 kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem.
15 For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antakelse bli enn liv av døde?
16 Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også.
17 Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten,
18 så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!
19 Du vil da si: Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20 Nåvel! På grunn av vantro ble de avbrutt. Men du står ved din tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
21 For sparte ikke Gud de naturlige greinene, vil han heller ikke spare deg.
22 Se derfor Guds godhet og strenghet - strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av.
23 Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
24 Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører!
25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn.
26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob.
27 Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
28 Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
30 Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige.
31 På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn.
32 For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle.
33 Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.
34 For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver?
35 Eller hvem ga ham noe først så han skulle få vederlag?
36 For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.