1 Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by.
2 Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!
3 Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: Denne spotter Gud!
4 Men Jesus så hva de tenkte, og sa: Hvorfor har dere onde tanker i hjertet?
5 Hva er lettest, å si: Dine synder er deg forlatt - eller å si: Stå opp og gå?
6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Stå opp, ta sengen din og gå hjem til ditt hus.
7 Og han reiste seg opp og gikk hjem til sitt hus.
8 Men da folket så det, ble de grepet av frykt, og de priste Gud som hadde gitt mennesker så stor en makt.
9 Da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! Og han sto opp og fulgte ham.
10 Og det skjedde ved måltidet i hans hus, se, da kom mange tollere og syndere og spiste sammen med Jesus og disiplene hans.
11 Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor eter deres mester sammen med tollere og syndere?
12 Men da Jesus hørte det, sa han: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt.
13 Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke?
15 Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.
16 Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg, for da river en slik lapp med seg mer av plagget, og riften blir verre.
17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, så vinen spilles, og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin fyller en i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.
18 Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
19 Jesus sto opp og fulgte ham, og disiplene gikk med.
20 Og se, en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans.
21 For hun sa ved seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, så blir jeg helbredet.
22 Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23 Og da Jesus kom til synagogeforstanderens hus og så fløytespillerne og den larmende hopen, sa han:
24 Gå bort! Piken er ikke død, hun sover. Men de bare lo av ham.
25 Men da folkehopen var drevet ut, gikk han inn og tok piken ved hånden, og hun reiste seg opp.
26 Og ryktet om dette spredte seg over hele landet der omkring.
27 Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde menn etter ham og ropte: Miskunn deg over oss, du Davids sønn!
28 Etter at han var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham. Og han spurte dem: Tror dere at jeg kan gjøre dette? De svarer: Ja, Herre!
29 Da rørte han ved øynene deres og sa: Det skje dere etter deres tro!
30 Og øynene deres ble åpnet. Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite dette.
31 Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele landet der omkring.
32 Da disse var gått ut, se, da førte de til ham en stum mann som var besatt.
33 Og da den onde ånden var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret seg og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.
34 Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.
35 Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.
36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.
37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få.
38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!