1 Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få ham dømt til døden.
2 Og de bandt ham, og førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pilatus.
3 Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene,
4 og sa: Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.
5 Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg.
6 Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger.
7 De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede.
8 Derfor blir denne marken kalt Blodåkeren den dag i dag.
9 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, ham som Israels barn lot verdsette,
10 og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg.
11 Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det!
12 Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting.
13 Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg?
14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.
15 Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville.
16 På denne tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.
17 Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias?
18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
19 Men mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld.
20 Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.
21 Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas.
22 Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham!
23 Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!
24 Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.
25 Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!
26 Da ga han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes.
27 Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om ham.
28 De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham.
29 Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!
30 Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.
31 Etter at de slik hadde hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Og de førte ham bort for å korsfeste ham.
32 Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyréne som hette Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.
33 Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle-stedet.
34 De ga ham da vin blandet med galle, men da han hadde smakt det, ville han ikke drikke.
35 Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved loddkasting.
36 Og de satt der og holdt vakt over ham.
37 Over hodet hans hadde de festet en innskrift med klagemålet mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.
38 Da ble to røvere korsfestet sammen med ham, en på høyre side og en på venstre.
39 De som gikk forbi, spottet ham, ristet på hodet
40 og sa: Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!
41 På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
42 Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse! Han er Israels konge, la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham!
43 Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri ham om han har behag i ham. Han sa jo: Jeg er Guds Sønn.
44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.
45 Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time.
46 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
47 Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: Han roper på Elia!
48 Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke.
49 Men de andre sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham!
50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
51 Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet.
52 Gravene åpnet seg, og mange av legemene til de hellige som var sovnet inn, sto opp.
53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige by og viste seg for mange.
54 Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!
55 Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, sto der på avstand og så på.
56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeus-sønnene.
57 Men da det var blitt kveld, kom en rik mann fra Arimatea, som hette Josef. Han var også blitt en disippel av Jesus.
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu legeme. Da befalte Pilatus at det skulle gis ham.
59 Josef tok da legemet og svøpte det i rent linklede,
60 og la det i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Så rullet han en stor stein for inngangen til graven, og gikk bort.
61 Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven.
62 Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet yppersteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.
63 De sa: Herre, vi kom til å minnes hva denne forføreren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp!
64 Gi derfor påbud om at det skal holdes vakt ved graven til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham, og så si til folket: Han er reist opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.
65 Pilatus sa til dem: Her har dere vaktmannskap. Gå bort og vokt graven som best dere kan!
66 De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.