1 Jeg sa: Hør, Jakobs høvdinger og dommere for Israels hus! Er det ikke deres sak å vite hva som er rett?
2 Dere hater det gode og elsker det onde, dere flår huden av dem og kjøttet av benene på dem.
3 Dere eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og brer dem ut likesom i en gryte og som kjøttet i en panne.
4 Da skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem. Han skal skjule sitt åsyn for dem på den tiden for deres onde gjerningers skyld.
5 Så sier Herren om de profetene som fører mitt folk vill, som roper når de har noe å tygge med sine tenner: Fred! Men mot dem som ikke gir dem noe i munnen, roper de ut en hellig krig.
6 Derfor skal det bli natt for dere uten syner og mørke uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, og dagen bli svart over dem.
7 Seerne skal skamme seg, og spåmennene blyges. De skal legge hånden på munnen alle sammen, for det kommer ikke noe svar fra Gud.
8 Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vitne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd.
9 Hør dette, dere høvdinger over Jakobs hus og dere dommere for Israels hus, dere som avskyr retten og gjør kroket alt det som er bent,
10 dere som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett!
11 Hennes høvdinger dømmer for gaver, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss.
12 Men for deres skyld skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde åser.