1 Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt.
2 De attrår marker og røver dem. De attrår hus og tar dem. De gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvedel.
3 Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekten, ulykker som dere ikke skal kunne riste av nakken. Dere skal ikke kunne gå med høyreist hode, for det blir en ond tid.
4 På den dagen skal folk istemme en spottevise over dere og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt! Mitt folks arvedel skifter han ut til andre. Se, hvordan han tar den fra meg! Han deler ut våre jorder til frafalne.
5 Derfor skal du ikke ha noen som drar målesnor over noen jordlodd i Herrens menighet.
6 Prek ikke! Slik preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord.
7 Hva sier du, Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det slik han pleier å gå fram? Er ikke mine ord gode mot dem som vandrer ærlig?
8 Men for lenge siden har mitt folk reist seg som min fiende. Dere drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnet, som vender hjem fra krigen.
9 Mitt folks kvinner driver dere ut av de hjemmene som var deres lyst. Fra deres små barn tar dere for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.
10 Stå opp og dra bort! For dette er ikke noe hvilested, for deres urenhets skyld som volder fordervelse, svær fordervelse.
11 Om noen kom med tomt snakk og svik og løgn og sa: Jeg vil preke for deg om vin og om sterk drikk! - han skulle være en predikant for dette folket.
12 Jeg vil samle deg, Jakob, samle dere så mange som dere er. Jeg vil samle Israels rest. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en innhegning, som en hjord til sitt beite, en larmende hop av mennesker.
13 Veibryteren går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem.