1 Så lot Herren Herren meg se dette synet: Det sto en korg med moden frukt der.
2 Og han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En korg med moden frukt. Da sa Herren til meg: Enden er kommet for mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger bære over med dets synd.
3 Palassets sanger skal bli til klageskrik på den dagen, sier Herren Herren. Der ligger lik i mengde, overalt kastes de til side i stillhet.
4 Hør dette, dere som tråkker på den fattige og gjør ende på de undertrykte i landet.
5 Dere sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn? Og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene - og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten
6 og kjøpe de hjelpeløse for penger og den fattige for et par sko og selge lettkorn?
7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort.
8 Må ikke jorden skjelve av den grunn, og må de ikke sørge, alle de som bor på den? Må ikke hele jorden heve seg som Nilen, stige og falle som elven i Egypt?
9 Det skal skje på den dagen, sier Herren Herren, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høylys dag.
10 Jeg skal omskifte de høytidene dere har til sorg og alle sangene deres til klage. Jeg vil legge sekk om alle hofter og la hvert hode bli skallet. Jeg vil gjøre det slik som når en sørger over sin eneste sønn. Jeg vil la enden bli som en ulykkes dag.
11 Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12 Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord til øst. De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13 På den dagen skal fagre jomfruer og unge menn falle om av tørst.
14 De som sverger ved Samarias synd og sier: Så sant din gud lever, Dan! Og så sant han lever, han som de dyrker i Be’er-Sjeba! - de skal falle og ikke reise seg mer.