1 Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell - de gjeveste i det fremste av folkene, de som Israels hus pleier å vende seg til!
2 Dra over til Kalne og se, gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene, eller har dere et større land enn de? -
3 dere som jager den onde dag langt bort og flytter urettens herresete nær til dere!
4 Dere som ligger på elfenbensbenker og dovner dere på divaner, som spiser lam av buskapen og kalver fra fjøset,
5 som improviserer til harpens toner og finner opp nye instrumenter, likesom David,
6 som drikker vin av skåler og salver dere med den fineste olje, men ikke sørger over Josefs skade.
7 Derfor skal de nå vandre ut av landet fremst blant dem som føres bort, og det skal være slutt med skrålet fra dem som dovner seg.
8 Herren Herren har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser. Jeg vil overgi byen og alt det som er i den.
9 Om det er ti menn tilbake i et hus, da skal de dø.
10 En manns nærmeste slektning, som skal brenne ham, skal ta ham og bære benene ut av huset. Han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennå noen hos deg? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes!
11 For se, Herren befaler, og han slår det store huset så det synker i grus, og det lille huset så det revner.
12 Springer vel hestene oppetter fjellet, eller pløyer noen der med okser? - siden dere har gjort retten om til gift og rettferdighetens frukt til malurt.
13 Dere gleder dere over det som ingenting er, og dere sier: Har vi ikke vunnet makt ved vår egen styrke?
14 Se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra Hamat-veien og like til bekken i ødemarken.