1 For Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen utvelge Israel. Han skal bosette dem i deres land. Og fremmede skal slå seg sammen med dem og holde seg til Jakobs hus.
2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen. Og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til treller og trellkvinner. De skal få til fanger dem som holdt dem i fangenskap, og de skal herske over sine herrer.
3 På den dagen skal Herren gi deg ro for ditt strev og din angst og for den harde trelldommen som ble lagt på deg.
4 Da skal du stemme i denne spottesangen over Babels konge, og si: Se, hvilken ende det har tatt med undertrykkeren, hvordan det har tatt ende med hans ville overmot.
5 Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir,
6 som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel.
7 Hele jorden har nå fått hvile og ro. De bryter ut i jubelrop.
8 Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer: Siden du falt og ble liggende, stiger ingen som feller trær, opp til oss.
9 Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det opp dødninger, alle jordens fyrster. Det får alle folkenes konger til å stå opp fra sine troner.
10 De tar til orde og sier til deg: Også du er blitt kraftløs som vi! Du er blitt lik oss.
11 Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang. Under deg er det redet et leie av ormer, og ditt dekke er makk.
12 Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag!
13 Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord.
14 Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
15 Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn.
16 De som ser deg, skal stirre på deg, undres over deg og si: Er dette den mannen som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve,
17 som gjorde verden til en ørken og rev ned dens byer, og som ikke slapp sine fanger hjem?
18 Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus.
19 Men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist. Du ligger dekket av drepte, av dem som er gjennomboret av sverd og kastet ned i en steingrav - lik et nedtråkket åtsel.
20 Du skal ikke bli gravlagt som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet. Ugjerningsmenns avkom skal aldri mer nevnes.
21 Gjør klar til et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise seg og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer.
22 Jeg vil reise meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren.
23 Jeg vil gjøre det til et tilholdssted for pinnsvin og fylle det med vannpytter. Jeg vil feie det bort med ødeleggelsens feiekost, sier Herren, hærskarenes Gud.
24 Herren, hærskarenes Gud, har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje. Og det jeg har besluttet, det skal stå fast.
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Hans åk skal tas av dem, og hans byrde skal løftes fra deres skulder.
26 Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene.
27 For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort?
28 I kong Akas’ dødsår kom dette utsagnet:
29 Gled deg ikke, hele du Filisterland, fordi den staven som slo deg, er brutt i stykker! For av ormens rot skal en basilisk komme fram, og dens frukt er en flyvende serafslange.
30 De ringeste blant de ringe skal finne rikelig føde, og de fattige skal hvile i trygghet. Jeg vil drepe din rot ved sult, og din rest skal han slå i hjel.
31 Hyl, du port! Skrik, du by! Skjelv, hele du Filisterland! For fra Norden kommer en røk, og blant fiendens skarer er det ingen som ligger etter.
32 Hva skal vi da svare hedningefolkets sendebud? At Herren har grunnfestet Sion, og at der skal de elendige i hans folk finne ly.