1 Utsagn om Babel, som Jesaja, Amos’ sønn, mottok i et syn.
2 Reis et banner på et nakent fjell. Rop høyt til dem, vink med hånden så de kan dra inn gjennom storfolkets porter!
3 Jeg har samlet mine vigslede menn og kalt mine helter til å tjene min vrede - mine stolte, jublende skarer.
4 Hør! Larm på fjellene som av et stort folk. Hør! Brak av kongeriker, av folkeslag som samler seg. Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær.
5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden.
6 Skrik og jamre dere! For Herrens dag er nær. Den kommer som en ødeleggelse fra Den Allmektige.
7 Derfor blir alle hender slappe, og hvert menneskehjerte smelter.
8 De blir slått med skrekk. Veer og smerter griper dem, de vrir seg som en fødende kvinne. Fulle av redsel ser de på hverandre, ansiktene blusser som ild.
9 Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge jorden øde og utrydde synderne fra den.
10 For himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne. Solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke.
11 Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres synd. Jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross.
12 Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.
13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal skjelve og fare opp fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag.
14 Og det skal skje: Som en jaget gasell, likesom sauer som ingen samler, skal de vende seg, hver til sitt folk, og flykte hver til sitt land.
15 Hver den som blir funnet, skal bli gjennomboret. Og hver den som blir grepet, skal falle for sverdet.
16 Deres små barn skal bli knust for deres øyne. Deres hus skal bli plyndret, og deres kvinner bli skjendet.
17 Se, jeg egger mederne mot dem, de som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull.
18 Deres buer feller guttene. Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.
19 Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
20 Hun skal aldri mer reise seg igjen. Ingen skal bo der fra slekt til slekt. Ingen araber skal slå opp sitt telt der, og gjetere lar ikke buskapen ligge der.
21 Men ørkenens dyr skal hvile der. Husene skal være fulle av ugler, strutser skal bo der, og raggete demoner skal hoppe omkring der.
22 Ville hunder skal tute i dets forlatte borger, sjakaler i vellystens slott. Snart kommer hennes tid, og hennes dager blir ikke mange.