1 Til sangmesteren. Etter Gittit. Av Korahs barn. En salme.2 Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud!3 Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.4 Spurven har jo funnet seg et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine altere, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud!5 Salige er de som bor i ditt hus, de skal stadig love deg. Sela.6 Salig er det mennesket som har sin styrke i deg, de som har sitt hjerte vendt til de jevne veier.7 Når de vandrer gjennom tåredalen, gjør de den til en kildevang, og tidlig regn dekker den med velsignelse.8 De går fram fra kraft til kraft, de trer fram for Gud på Sion.9 Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela.10 Gud, vårt skjold, se hit, vend blikket til din salvedes åsyn!11 For én dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen. Jeg vil heller stå ved dørterskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt.12 For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære. Han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.13 Herre, hærskarenes Gud! Salig er det mennesket som setter sin lit til deg.