1 En sang. En salme av Asaf.2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud!3 For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet.4 Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner.5 De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn!6 For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt -7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene,8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland og de som bor i Tyrus.9 Også Assur slutter seg til dem, de er blitt en arm for Lots barn. Sela.10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kisjon!11 Ved En-Dor ble de ødelagt, de ble til møkk på marken.12 La det gå dem - deres fremste menn - som Oreb og som Se’eb! La det gå alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,13 disse som sier: Vi vil ta Guds boliger til eie for oss selv!14 Min Gud, gjør dem som en støvvirvel, som agner for vinden!15 Som ilden brenner opp en skog og flammene setter fjell i brann,16 slik må du jage dem med ditt uvær og skremme dem med din storm.17 La skam dekke deres ansikt, Herre, så de søker ditt navn.18 La dem bli til skamme og bli forferdet til evig tid, la dem bli vanæret og gå til grunne!19 La dem kjenne at du alene, du som har navnet Herren, er Den Høyeste over all jorden!