1 En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?2 Kom i hu din menighet, som du vant deg i gammel tid, som du gjenløste til å være ditt eiendomsfolk, dette Sions berg, hvor du tok bolig!3 Løft opp dine fottrinn til de evige grushauger! Alt har fienden ødelagt i helligdommen.4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus. Sine egne tegn har de satt opp til tegn.5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.6 Og alt det som fantes av billedverk, slo de i stykker med øks og hammer.7 De har satt ild på din helligdom, helt til grunnen har de vanhelliget stedet hvor ditt navn bor.8 De sa i sitt hjerte: Vi vil knuse dem alle! - De har brent opp alle Guds forsamlingshus i landet.9 Våre egne tegn ser vi ikke. Det finnes ikke noen profet mer, ikke noen hos oss som vet hvor lenge dette skal vare.10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden forakte ditt navn til evig tid?11 Hvorfor drar du din hånd, din høyre hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!12 Gud er jo min konge fra gammel tid, han som skaper frelse på den vide jord.13 Du er den som skilte havet med din styrke, som knuste dragenes hoder på vannene.14 Du slo i stykker Leviatans hoder, du ga dem til føde for ørkenens folk.15 Kilde og bekk lot du bryte fram, du tørket ut evige strømmer.16 Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen.17 Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter - du har dannet dem.18 Husk dette: Fienden har hånet Herren! Et narraktig folk har foraktet ditt navn!19 Overgi ikke din turteldue til villdyr! Glem ikke for evig dine elendiges forsamling!20 Se til pakten! For i hver avkrok av landet er det fullt av steder hvor det øves vold.21 La ikke den undertrykte gå bort med skam. La den elendige og fattige prise ditt navn!22 Reis deg, Gud! Før din sak, kom i hu at dåren håner deg hele dagen!23 Glem ikke dine fienders røst, larmen som alltid stiger opp fra dine motstandere!