1 Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri i evighet bli til skamme!
2 Fri meg og redd meg ved din rettferdighet! Vend ditt øre til meg og frels meg!
3 Vær meg en klippe hvor jeg kan bo, dit jeg alltid kan gå! Du har sagt at du vil frelse meg, for du er min klippe og min festning.
4 Min Gud, fri meg ut av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens hånd!
5 For du er mitt håp, Herre Herre. Du er min tillit fra min ungdom av.
6 På deg har jeg støttet meg fra fødselen av. Du er den som dro meg ut av min mors liv. Om deg vil jeg alltid synge min lovsang.
7 Som et under har jeg vært for mange. Du er min sterke tilflukt.
8 Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9 Forkast meg ikke i alderdommens tid, forlat meg ikke når min kraft forgår!
10 For mine fiender snakker om meg, de som lurer på min sjel, rådslår sammen.
11 De sier: Gud har forlatt ham! Forfølg ham og grip ham, for det er ingen som redder!
12 Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg!
13 La dem som står meg etter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli kledd i skam og spott!
14 Men jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15 Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om dine frelsesgjerninger, for jeg vet ikke tall på dem!
16 Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17 Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger.
18 Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud - inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19 Din rettferdighet, Gud, når til det høye. Du har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20 Du er den som har latt oss se mange trengsler, og ulykker lot du oss se. Du vil gjenopplive oss og føre oss opp igjen fra jordens dyp.
21 Du vil øke min storhet og vende om og trøste meg.
22 Så vil jeg prise deg med harpespill - din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge deg til sitar, du Israels Hellige!
23 Mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg, - og min sjel, som du har forløst.
24 Hele dagen skal min tunge tale om din rettferdighet. For de som ønsker ulykke over meg, er blitt til spott, de er blitt til skamme.f