1 Til sangmesteren. «Ødelegg ikke». Av David. En gyllen sang, da han flyktet for Saul i hulen2 Vær meg nådig, Gud! Vær meg nådig! For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil ødeleggelsen er dratt forbi.3 Jeg roper til Gud, Den Høyeste, til Gud, som fullfører sin gjerning for meg.4 Han sender hjelp fra himmelen og frelser meg, når den som vil oppsluke meg, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.5 Min sjel er midt iblant løver. Jeg må ligge blant dem som spruter ild, menneskebarn som har tenner lik spyd og piler, og tunge som et skarpt sverd.6 Vis deg høy over himmelen, Gud, din herlighet over hele jorden!7 De setter ut garn for mine skritt. Min sjel er nedbøyd. De graver en fallgrav for meg, men de faller selv midt i den. Sela.8 Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig. Jeg vil synge og lovprise.9 Våkn opp, min ære! Våkn opp, harpe og sitar! Jeg vil vekke morgenrøden.10 Jeg vil prise deg blant folkene, Herre. Jeg vil lovsynge deg blant folkeslagene.11 For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.12 Vis deg høy over himmelen, Gud, din herlighet over all jorden!