1 Til sangmesteren. Av Herrens tjener, av David.2 Synden taler til den ugudelige i hans hjertes innerste. Det er ingen frykt for Gud hos ham.3 For en smigrer ham i hans øyne ved å finne hans synd, ved å hate ham.4 Hans munns ord er urett og svik, han har sluttet å gå klokt fram, å gjøre godt.5 På sitt leie tenker han ut urett, han stiller seg på en vei som ikke er god. Han hater ikke det onde.6 Herre, til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet til skyene.7 Din rettferdighet er som mektige fjell, dine dommer er et stort dyp. Mennesker og dyr frelser du, Herre!8 Hvor dyrebar er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.9 De blir rikelig mettet av det gode i ditt hus, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.10 For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner deg, og din rettferdighet for de oppriktige av hjertet.12 La ikke de stoltes fot få trå meg ned, og la ikke de ugudeliges hånd jage meg bort!13 Der faller de som gjør urett! De blir støtt ned og kan ikke reise seg.