1 Til sangmesteren. Av Herrens tjener David, som fremsa denne sangens ord for Herren den dagen Herren hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd.
2 Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke!
3 Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
4 Jeg påkaller Herren, han som vi lovpriser, og jeg blir frelst fra mine fiender.
5 Dødens rep omspente meg, fordervelsens strømmer forferdet meg.
6 Dødsrikets rep omringet meg, dødens snarer truet meg.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8 Da ristet og bevet jorden, fjellenes grunnvoller skalv. De ristet, for hans vrede var opptent.
9 Røk steg opp fra hans nese, fortærende ild fra hans munn. Glør luet fram fra ham.
10 Han bøyde himmelen og steg ned, mørke var under hans føtter.
11 Båret av kjeruber fløy han, på vindens vinger for han fram.
12 Han gjorde mørket til sitt skjul, og teltet rundt om ham var mørke vann, tykke skyer.
13 Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull.
14 Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre - hagl og glødende kull.
15 Han skjøt ut sine piler og spredte sine fiender, med lyn i mengde forvirret han dem.
16 De dype renner i havets bunn ble synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare - ved din trussel, Herre, ved pusten fra din neses ånde.
17 Fra det høye rakte han ut sin hånd, han grep meg, han dro meg opp av dype vann.
18 Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg - for de var for sterke for meg.
19 De overfalt meg på min ulykkes dag, men Herren ble min støtte.
20 Han førte meg ut i fritt rom. Han frelste meg, for han hadde behag i meg.
21 Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, han lønnet meg etter mine henders renhet.
22 For jeg har tatt vare på Herrens veier, jeg vek ikke i ondskap fra min Gud.
23 For alle hans lover hadde jeg for øye, jeg støtte ikke hans bud fra meg.
24 Jeg var ulastelig i min ferd for ham, jeg voktet meg vel for min synd.
25 Og Herren gjengjeldte meg etter min rettferdighet, for mine hender var rene i hans øyne.
26 Mot den fromme viser du deg from, mot den rettvise mann viser du deg rettvis,
27 mot den rene viser du deg ren, mot den forvendte viser du deg vrang.
28 For du frelser elendige folk, og du tvinger høye øyne ned.
29 Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke.
30 For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 Gud - hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?
33 Den Gud som omspenner meg med styrke og gjør min ferd ulastelig.
34 Han gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder.
35 Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Du gir meg din frelse til skjold, og din høyre hånd støtter meg. Din nedbøyelse gjør meg stor.
37 Du gjør rommet vidt for mine skritt under meg, mine ankler svikter ikke.
38 Jeg skal forfølge mine fiender, og tar dem igjen. Jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise seg. De faller under mine føtter.
40 Du omspenner meg med styrke til krig. Du bøyer mine motstandere under meg.
41 Du lar mine fiender vende meg ryggen, og jeg utrydder dem som hater meg.
42 De roper, men det er ingen som redder dem - til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gaten.
44 Du redder meg fra folks angrep, du setter meg til hode for hedninger. Folkeslag som jeg ikke har kjent, tjener meg.
45 Bare de hører om meg, adlyder de meg. Fremmede kryper for meg.
46 Fremmede visner bort og går skjelvende ut av sine borger.
47 Herren lever! Min klippe være lovet! Opphøyet er min frelses Gud.
48 Han er den Gud som gir meg hevn og som legger folkeslag under meg.
49 Han er den som frir meg fra mine fiender. Ja, over mine motstandere opphøyer du meg. Fra voldsmenn redder du meg.
50 Derfor vil jeg prise deg blant hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge. Han viser miskunn mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.