1 En bønn. Av David. Herre, hør på en rettferdig sak, lytt til min klage! Vend øret til min bønn, den kommer fra lepper uten svik.
2 La min frifinnelsesdom gå ut fra ditt åsyn. La dine øyne se hva som er rett.
3 Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten. Du har ransaket meg, du fant intet. Min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 Etter ordet fra din munn har jeg tatt meg i vare for menneskenes gjerninger, for voldsmannens stier.
5 Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine skritt ble ikke ustøe.
6 Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud. Vend ditt øre til meg, hør mine ord!
7 Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger! Dem som tar sin tilflukt til deg, frelser du med din høyre hånd fra motstanderne deres.
8 Vokt meg som din øyensten! Skjul meg under dine vingers skygge
9 for de ugudelige som ødelegger meg, mine dødsfiender, som omringer meg.
10 De lukker sitt forherdede hjerte, de taler hovmodig med sin munn.
11 Nå omringer de meg hvor vi går. De tar sikte på å slå meg til jorden.
12 Han er lik en løve som er ivrig etter å fortære, en ungløve som ligger på lur på sitt gjemmested.
13 Reis deg, Herre! Gå imot ham, slå ham ned. Frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd.
14 Fri meg, Herre, med din hånd fra menneskene - denne verdens mennesker, som har sin lønn i dette liv. Du fyller deres buk med dine skatter. De er rike på sønner og etterlater sin overflod til sine barn.
15 Jeg skal i rettferdighet få se ditt åsyn. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.