1 Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som lærer opp mine hender til strid, mine fingrer til krig.
2 Han er min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til. Han er den som legger mitt folk under meg.
3 Herre, hva er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn at du akter på ham!
4 Et menneske er lik et åndepust, hans dager er lik en skygge som farer forbi.
5 Herre, bøy din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!
6 La lynet blinke og spre dem, send dine piler og skrem dem!
7 Rekk ut dine hender fra det høye, fri meg og frels meg ut av de store vann, fra fremmedes hånd,
8 fra dem som taler svik med sin munn. Deres høyre hånd er løgnens hånd.
9 Gud, en ny sang vil jeg synge for deg, med tistrenget harpe vil jeg lovsynge deg.
10 Du gir konger frelse. Du er den som redder David, din tjener, fra det onde sverd.
11 Fri meg og frels meg fra fremmedes hånd, fra dem som taler svik med sin munn og har løgnens hånd som sin høyre hånd -
12 slik at våre sønner skal ligne planter, høyvoksne i sin ungdom, og våre døtre være som hjørnestolper, hogd ut som til et slott.
13 La våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut! La vårt småfe der ute øke i tusentall, ja, i titusen.
14 La vårt storfe bære uten uhell og uten tap. La det ikke være klageskrik på våre gater.
15 Salig er det folk som har det slik. Salig er det folk som har Herren til sin Gud.