1 En læresalme av David, da han var i hulen. En bønn.2 Med min røst roper jeg høyt til Herren. Med min røst ber jeg ydmykt til Herren om nåde.3 Jeg utøser min sorg for hans åsyn. Jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn.4 Når min ånd svikter i meg, kjenner du min sti. De har lagt skjulte snarer for meg på veien der jeg skal vandre.5 Se til min høyre side, se etter: Det er ingen som kjennes ved meg. All tilflukt er blitt borte for meg. Det er ikke noen som spør etter min sjel.6 Jeg roper til deg, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min lodd i de levendes land.7 Gi akt på mitt klagerop, for jeg er i stor nød! Fri meg fra mine forfølgere, for de er blitt for sterke for meg!8 Før meg ut av fengselet, så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg omkring meg når du gjør vel imot meg.