1 En sang ved festreisene. Herre, kom David i hu for all hans fornedring!2 Han sverget Herren en ed, han ga Jakobs Veldige et løfte:3 Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, jeg vil ikke legge meg i min seng,4 jeg vil ikke unne mine øyne søvn eller la øyelokkene hvile,5 før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!6 Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogbygden.7 Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbe for hans fotskammel.8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!9 La dine prester kle seg i rettferd og dine fromme rope med fryd!10 For din tjener Davids skyld, vis ikke din salvede bort!11 Herren har sverget David en ed i sannhet, han vil ikke gå fra den: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone.12 Dersom dine sønner holder min pakt og mine vitnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres sønner for all tid sitte på din trone.13 For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig:14 Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det.15 Hennes føde vil jeg storlig velsigne, hennes fattige vil jeg mette med brød.16 Hennes prester vil jeg kle med frelse, hennes fromme skal rope med fryd.17 Der vil jeg la et horn vokse opp for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.18 Hans fiender vil jeg kle i skam, men på ham skal hans krone stråle.