1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på deg, Herre!2 Herre, hør min røst! La dine ører gi akt på mine inderlige bønners røst!3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?4 Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg.5 Jeg venter på Herren, min sjel venter. Jeg setter min lit til hans ord.6 Min sjel venter på Herren, mer enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og full forløsning er hos ham.8 Han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.