1 Til sangmesteren. Etter Sjeminit. En salme av David.2 Frels, Herre! For de fromme er borte. De trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn.3 Løgn taler de, hver med sin neste. Med falske lepper, med tvesinnet hjerte taler de.4 Måtte Herren utrydde alle falske lepper og den tunge som taler store ord,5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overtaket! Våre lepper er våre egne! Hvem er herre over oss?6 Fordi de elendige blir undertrykt og de fattige sukker, derfor vil jeg nå reise meg, sier Herren. Jeg vil gi frelse til dem som lengter etter den.7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden - sju ganger renset.8 Du, Herre, vil bevare dem. Du vil vokte dem for denne slekt for evig.9 Rundt om svermer de ugudelige, når det som er usselt, blir opphøyet blant menneskenes barn.