1 Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:2 Hvor lenge vil du tale slik? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?3 Skulle vel Gud forvende retten? Eller skulle Den Allmektige forvende rettferdigheten?4 Dersom dine sønner har syndet mot ham, så har han gitt dem deres synd i vold.5 Dersom du vender deg til Gud og ber Den Allmektige om nåde,6 hvis du er ren og oppriktig, da vil han komme deg til hjelp og reise din rettferds bolig på nytt.7 Din forrige lykke vil bli liten mot din nye lykke, for den skal være veldig stor.8 Spør bare de fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut.9 For vi er fra i går og vet intet, en skygge er våre dager på jorden.10 Fedrene skal lære deg og si deg det og bære fram ord fra sitt hjerte.11 Vokser sivet opp der det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?12 Ennå står det friskt og grønt og blir ikke skåret - da visner det før alt annet gress.13 Slik går det alle dem som glemmer Gud. Den gudløses håp går til grunne.14 Skrøpelig er det han stoler på, og det han trøster seg til, er spindelvev.15 Han støtter seg på sitt hus, men det står ikke. Han holder fast i det, men det står ikke fast.16 Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd brer seg ut over hans hage.17 Hans røtter slynger seg om en steinrøys, mellom steiner trenger han seg fram.18 Men blir han revet bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham: Jeg har aldri sett deg!19 Se, det er all den glede han har på veien! Og av mulden spirer andre fram.20 Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.21 Ennå vil han fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.22 De som hater deg, skal kles med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mer finnes.