1 Sannelig, sølvet har sin gruve, og gullet et sted hvor det blir lutret.
2 Jern hentes fram av jorden, og fra stein blir kobber smeltet fram.
3 De gjør ende på mørket, og inne i de innerste krokene gransker de steiner som ligger i det dypeste mørke.
4 De bryter en sjakt langt borte fra menneskenes bosted. Der ferdes de glemt, dypt under menneskenes føtter. Der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Av jorden kommer det brød, men der nede blir den veltet om som av ild.
6 Safiren har sitt bosted i dens steiner, og dets støv inneholder gull.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og aldri har et falkeøye sett den.
8 Stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har satt sin fot der.
9 På den harde steinen legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 I berget sprenger de ganger, og alle slags kostbare ting får de se.
11 De demmer opp for dryppet av vannårene og fører skjulte ting fram i lyset.
12 Men visdommen - hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sitt bosted?
13 Ikke noe menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: I meg er den ikke! Og havet sier: Den er ikke hos meg!
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris kan ikke oppveies med sølv.
16 Den kan ikke kjøpes med Ofirs gull, med den kostbare onyks og safir.
17 Gull og glass kommer ikke opp imot den, og en kan ikke bytte den til seg for kar av fint gull.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopias topas kommer ikke opp imot den. Den kan ikke oppveies med det reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler.
22 Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor visdommen har sin bolig.
24 For hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser han.
25 Da han fastsatte vindens vekt og ga vannet dets mål,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyen,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå fram og utforsket den.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.