1 Landets folk tok Joakas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge etter hans far i Jerusalem.
2 Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem.
3 Men kongen i Egypt avsatte ham, så han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet bøte hundre talenter sølv og en talent gull.
4 Så gjorde kongen i Egypt, Neko, hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem, og forandret hans navn til Jojakim. Men broren Joakas tok han med seg og førte ham til Egypt.
5 Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds øyne.
6 Kongen i Babel, Nebukadnesar, dro opp mot ham og bandt ham med to kobberlenker for å føre ham til Babel.
7 Nebukadnesar førte også en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.
8 Det som ellers er å fortelle om Jojakim og om de avskyelige ting han gjorde, og hva ondt det ellers fantes hos ham, det er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin ble konge etter ham.
9 Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk og førte ham til Babel. Sammen med ham bortførte de også de kostbare karene i Herrens hus. Og han satte hans bror Sidkia til konge over Juda og Jerusalem.
11 Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.
12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, han som talte ord fra Herrens munn.
13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde tatt ham i ed ved Gud. Han var hardnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke omvendte seg til Herren, Israels Gud.
14 Også alle prestene og folkets høvdinger syndet grovt og fulgte alle hedningefolkenes avskyelige skikker. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
15 Herrens, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent. For han hadde medynk med sitt folk og over sin bolig.
16 Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk ble så sterk at det ikke lenger var noen legedom.
17 Da lot han kaldeernes konge dra opp mot dem. Og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og sparte verken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle ga han i hans hånd.
18 Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus, både kongens og høvdingenes - alt førte han til Babel.
19 De brente opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle dets palasser brente de opp med ild, og alle de kostbare karene ble ødelagt.
20 De som slapp unna sverdet, førte han som fanger til Babel. De ble treller for ham og hans sønner, helt til perserriket fikk makten.
21 Dette skjedde for at Herrens ord i Jeremias munn skulle bli oppfylt - til landet hadde godtgjort sine sabbatsår. Alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.
22 Så skjedde det i perserkongen Kyros’ første år. For at Herrens ord i Jeremias munn skulle oppfylles, vakte Herren slike tanker i perserkongen Kyros’ ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
23 Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker. Og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere som hører til hans folk - må Herren hans Gud være med ham: Han kan dra dit!