1 Så holdt Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
2 Han satte prestene til å utføre de oppgavene de skulle ha, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
3 Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det huset som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygd! Dere har ikke lenger noe å bære på skuldrene, tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel!
4 Gjør dere ferdige, familie etter familie, i skift, slik som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo.
5 Still dere opp i helligdommen sammen med de familiegruppene som deres egne brødre, hele lekfolket, består av, slik at det på hver av dem kommer en avdeling av en levittfamilie.
6 Slakt så påskelammet og hellige dere og lag det til for deres brødre så dere gjør etter Herrens ord ved Moses.
7 Josjia ga det menige folket tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, likeså tre tusen stykker storfe. Dette ga kongen av sin egen eiendom.
8 Hans høvdinger ga frivillige gaver til folket, til prestene og levittene. Hilkia og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.
9 Og Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja og Je’iel og Josabad, de øverste blant levittene, ga levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.
10 Slik kom tjenesten i sin rette skikk. Prestene sto på sin plass og likeså levittene etter sine skift, slik som kongen hadde befalt.
11 De slaktet påskelammene, og prestene stenket blodet som ble rakt dem, mens levittene flådde lammene.
12 Så skilte de fra brennofferet og ga det til det menige folket etter deres familieavdelinger, så de kunne ofre det til Herren, slik som det er foreskrevet i Mose bok. På samme måten gjorde de også med storfeet.
13 Påskelammet stekte de over ilden, slik det var foreskrevet, og offerkjøttet kokte de i gryter, kjeler og panner, og skyndte seg å bære det ut til hele lekfolket.
14 Så laget de det til for seg selv og for prestene. For prestene, Arons sønner, holdt på helt til om natten med å ofre fettstykkene av brennofferet. Derfor laget levittene det til for seg selv og for prestene, Arons sønner.
15 Sangerne, Asafs sønner, sto på sin plass, slik som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet. Og dørvaktene sto hver ved sin port, de behøvde ikke å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levittene, laget til for dem.
16 Slik kom hele Herrens tjeneste denne dagen i sin rette skikk. Og de holdt påske og ofret brennoffer på Herrens alter, slik som kong Josjia hadde befalt.
17 De av Israels barn som var til stede, holdt den gang påske og de usyrede brøds høytid i sju dager.
18 En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde holdt en påske som den Josjia og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nå holdt.
19 Det var først i det attende året av Josjias regjering at en slik påske ble holdt.
20 En tid etter at alt dette hadde gått for seg, og da Josjia hadde fått huset i stand, dro kongen i Egypt, Neko, opp for å kjempe ved Karkemis ved Eufrat. Og Josjia dro ut mot ham.
21 Da sendte Neko bud til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det kongehuset som jeg ligger i krig med. Og Gud har sagt at jeg skulle være snar! Hold opp med å stride mot Gud. Han er med meg. Ellers vil han ødelegge deg!
22 Men Josjia ville ikke dra bort fra ham. Han forkledde seg og ville kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn, men dro ut for å kjempe mot ham i Megiddo-dalen.
23 Men bueskytterne skjøt på kong Josjia. Og kongen sa til tjenerne sine: Før meg bort! Jeg er hardt såret.
24 Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham til Jerusalem på en annen av vognene hans. Der døde han, og ble begravet i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25 Jeremia sang en klagesang over Josjia. Og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josjia, og det har de gjort til denne dag. Det ble en fast skikk i Israel å synge disse sangene, og de er nå skrevet ned blant klagesangene.
26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og om de fromme gjerningene han gjorde i lydighet mot det som er skrevet i Herrens lov,
27 og det som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er oppskrevet i boken om Israels og Judas konger.