1 Til sangmesteren; “Forderv ikke”; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham.2 Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,3 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!4 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!5 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!6 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.7 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.8 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?9 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.10 Mot hans makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg.11 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.12 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!13 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!14 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.15 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.17 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.18 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.