1 Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere over Israel.
2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-Sjeba.
3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten.
4 Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5 Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og sønnene dine vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har!
6 Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel ba til Herren.
7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.
8 Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også.
9 Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dem.
10 Så talte Samuel til folket som krevde en konge av ham, og la fram for dem alle Herrens ord.
11 Han sa: Slik vil han bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dere: Sønnene deres vil han ta og sette dem til å stelle med vognene og hestene sine, og de skal løpe foran vognen hans.
12 Han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti, til å pløye åkrene og høste avlingen hans, til å lage våpen til hans kriger og utstyr til stridsvognene.
13 Døtrene deres vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake.
14 Han vil ta de beste jordene og vingårdene og oljehagene deres, og gi dem til sine tjenere.
15 Av åkrene og vingårdene deres vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.
16 Trellene og trellkvinnene deres, de beste unge mennene deres og eslene deres, vil han ta og bruke til sitt arbeid.
17 Av småfeet deres vil han ta tiende, og dere selv skal være treller for ham.
18 Da skal dere en dag rope til Herren på grunn av den kongen som dere har valgt dere. Men den dagen skal Herren ikke svare dere.
19 Men folket ville ikke høre på Samuel. De sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.
20 Også vi vil være som de andre folkene. Vår konge skal styre oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.
21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem fram for Herren.
22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by.