1 Da Josva var blitt gammel og langt opp i årene, sa Herren til ham: Du er nå blitt gammel og er kommet langt opp i årene. Men ennå står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.
2 Dette er det landet som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesjurittlandet,
3 for alt som ligger mellom Sjihor øst for Egypt og Ekrons grense mot nord, skal regnes som kana’aneisk land, både de fem filisterfyrstene i Gasa og Asjdod og Asjkelon og Gat og Ekron, og avittene.
4 Mot syd hele kana’aneernes land, og Meara, som tilhører sidonierne, helt til Afek, til amorittenes grense,
5 og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba’al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,
6 alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Majim, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn. Men du skal dele ut landet ved loddkasting til arv for Israel, slik som jeg har befalt deg!
7 Så skift nå ut dette landet til arv for de ni stammene og den halve delen av Manasses stamme!
8 Sammen med Manasse hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses ga dem på østsiden av Jordan. Dette hadde Moses, Herrens tjener, tildelt dem:
9 landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra den byen som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,
10 og alle de byene som tilhørte Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon, like til Ammons barns grense,
11 og Gilead og gesjurittenes og ma’akatittenes land og hele Hermon-fjellet og hele Basan like til Salka -
12 hele det riket som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Asjtarot og Edre’i. Han var den siste som var tilbake av refa’ittene, de som ble slått av Moses og drevet bort.
13 Men Israels barn drev ikke bort gesjurittene og ma’akatittene. Gesjur og Ma’akat er blitt boende blant Israel til denne dag.
14 Bare Levis stamme ga han ingen arv. Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, slik han hadde sagt til ham.
15 Først ga Moses Rubens barns stamme arv etter deres ætter.
16 De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra den byen som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,
17 Hesjbon og alle tilhørende byer som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon
18 og Jahsa og Kedemot og Mefa’at
19 og Kirjatajim og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen
20 og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Jesjimot
21 og alle byene på sletten og hele det riket som tilhørte Sihon, amorittkongen, som regjerte i Hesjbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianittfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.
22 Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn i hjel med sverdet, sammen med de andre som de slo i hjel.
23 Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv etter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.
24 Så ga Moses Gads stamme - Gads barn - arv etter deres ætter.
25 Det landet de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba,
26 fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahanajim til Debirs landegrense,
27 og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det riket som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesjbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan.
28 Dette var Gads barns arv etter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer.
29 Så ga Moses den halve Manasses stamme arv, så at de også - den ene halvdelen av Manasses barns stamme - fikk arv etter sine ætter.
30 Det landet de fikk, strakte seg fra Mahanajim over hele Basan - hele det riket som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja’irs teltbyer som ligger i Basan, seksti byer,
31 og halvdelen av Gilead, og Asjtarot og Edre’i, byer i det riket som hadde tilhørt Og i Basan. Alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdelen av Makirs barn - etter sine ætter.
32 Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko.
33 Men til Levis stamme ga Moses ingen arv. Herren, Israels Gud, er deres arv, slik han hadde sagt til dem.