1 For enhver yppersteprest blir tatt ut blant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder.
2 Han kan være medlidende med de uvitende og villfarne, siden også han selv er underlagt skrøpelighet,
3 og derfor må bære fram syndoffer, ikke bare for folket, men også for seg selv.
4 Og ingen tiltar seg selv denne æren, men han blir kalt av Gud, likesom Aron.
5 Slik ga heller ikke Kristus seg selv den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
6 Likeså sier han også på et annet sted: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
7 Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
9 Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham,
10 og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.
11 Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre.
12 For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.
13 For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn.
14 Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.