1 Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du selv har, da skal du ikke være redd dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt.
2 Når dere er i ferd med å gå i striden, skal presten tre fram og tale til folket.
3 Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!
4 For Herren deres Gud går selv med dere for å kjempe for dere mot deres fiender og frelse dere.
5 Og tilsynsmennene skal tale til folket og si: Er her noen mann som har bygd et nytt hus og ikke innviet det? Han kan vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i striden og en annen innvie det.
6 Og er her noen mann som har plantet en vingård og ennå ikke har tatt den i bruk? Han kan vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i striden og en annen nyte dens frukt.
7 Og er her noen mann som har forlovet seg med en kvinne, men ennå ikke har tatt henne til ekte? Han kan gå og vende tilbake til sitt hus, for at han ikke skal dø i striden og en annen ta henne til ekte.
8 Og tilsynsmennene skal fortsette å tale til folket og si: Er her noen mann som er redd og motløs? Han kan gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke hans brødres hjerte skal bli like mismodig som hans.
9 Og når så tilsynsmennene har endt sin tale til folket, da skal de sette hærførere over folket.
10 Når du går fram mot en by for å kjempe mot den, så skal du først tilby den fred.
11 Og dersom den svarer deg fredelig og lukker opp for deg, da skal alt folket i byen være arbeidspliktig og tjene deg.
12 Men dersom den ikke vil ha fred med deg, men fører krig mot deg, da skal du beleire den.
13 Og Herren din Gud skal gi byen i din hånd. Du skal slå alt mannkjønn der i hjel med sverdets egg.
14 Men kvinnene og barna og feet og alt som er i byen, alt hærfanget der, kan du ta som ditt bytte. Du kan gjøre bruk av alt det byttet som Herren din Gud har latt deg ta fra dine fiender.
15 Slik skal du gjøre med alle de byene som ligger langt borte fra deg og ikke hører til folkene i nærheten.
16 Men i de byene som hører disse folkene til, og som Herren din Gud gir deg til arv, der skal du ikke la noe som drar ånde, bli i live.
17 Du skal slå dem med bann, både hetittene og amorittene og kana’aneerne og ferisittene, hevittene og jebusittene, slik som Herren din Gud har befalt deg,
18 for at de ikke skal lære dere å ta etter alle de motbydelige tingene som de har gjort for sine guder, så dere synder mot Herren deres Gud.
19 Når du holder en by beileiret i lang tid og kjemper mot den for å innta den, så skal du ikke ødelegge dens trær ved å skadehogge dem med øksen. Du kan ete av dem, men du skal ikke hogge dem ned. Trærne på marken er da ikke mennesker, så du skulle angripe dem også?
20 Men de trærne som du vet ikke bærer spiselig frukt, dem kan du ødelegge og hogge ned og bruke til å bygge bolverk mot den byen som fører krig mot deg, til den faller.