1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen.
2 Han står under formyndere og forvaltere til den tiden som hans far før har fastsatt.
3 Slik var det også med oss da vi var umyndige, vi var trellbundet under verdens barnelærdom.
4 Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5 for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
6 Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!
7 Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.
8 Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de gudene som i virkeligheten ikke er guder.
9 Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den?
10 Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år.
11 Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.
12 Bli som jeg, for også jeg ble som dere. Brødre, det ber jeg dere om! Dere har ingen urett gjort meg.
13 Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere.
14 Og enda mitt kjød kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv.
15 Hvor dere den gang priste dere salige! For jeg gir dere det vitnesbyrdet at hadde det vært mulig, så hadde dere revet ut øynene deres og gitt meg dem.
16 Så er jeg da blitt deres fiende ved å si dere sannheten?
17 Noen legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem.
18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere.
20 Jeg skulle ønske at jeg var hos dere nå og kunne endre min røst! For jeg er rådvill med dere.
21 Si meg, dere som vil være under loven: Hører dere ikke loven?
22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen.
23 Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet.
24 I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar.
25 Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn.
26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen.
28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.
29 Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også.
30 Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn.
31 Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnens.