1 Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
2 Da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham
3 og sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste sammen med dem.
4 Da begynte Peter å forklare alt for dem i sammenheng, og han sa:
5 Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg var i bønn, kom jeg i henrykkelse og fikk se et syn: Det dalte ned noe, likesom en stor duk, som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene. Og den kom like bort til meg.
6 Jeg stirret på den og så nøye etter. Da fikk jeg se de firføtte dyrene som er på jorden, og villdyrene og krypdyrene - jordens dyr og himmelens fugler.
7 Jeg hørte også en røst som sa til meg: Stå opp, Peter! Slakt og et!
8 Men jeg sa: På ingen måte, Herre! Aldri er noe urent eller vanhellig kommet inn i min munn.
9 En røst fra himmelen svarte meg da annen gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
10 Dette skjedde tre ganger, og så ble alt dratt opp til himmelen igjen.
11 Og se, straks sto tre menn utenfor huset hvor jeg bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene dro også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett engelen som sto i huset hans og sa: Send bud til Jaffa etter Simon med tilnavnet Peter!
14 Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
15 Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
16 Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.
17 Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?
18 Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
19 De som var spredt på grunn av den trengselen som oppsto i forbindelse med Stefanus, dro omkring like til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de talte ikke Ordet til andre enn jøder.
20 Men noen av dem, noen menn fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren.
22 Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg. Og han formante alle til at de helhjertet skulle holde fast ved Herren.
24 For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble vunnet for Herren.
25 Han dro så til Tarsus for å oppsøke Saulus.
26 Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.
27 I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem.
28 En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius.
29 Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea.
30 Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.