1 Så skjedde det at folket trengte seg sammen om ham for å høre Guds ord. Og han sto ved Gennesaret-sjøen.
2 Da så han to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem; de holdt på å skylle garna.
3 Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten.
4 Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!
5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna.
6 De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne.
7 De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke.
8 Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!
9 For redsel kom over ham og alle dem som var sammen med ham, over fiskefangsten de hadde fått.
10 Likedan var det med Sebedeus-sønnene, Jakob og Johannes, som var i lag med Simon. Men Jesus sa til Simon: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker.
11 De rodde da båtene til lands, og de forlot alt og fulgte ham.
12 Og det skjedde, mens han var i en av byene, se, da var det en mann der som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, falt han ned på sitt ansikt, ba ham og sa: Herre, om du vil, kan du rense meg!
13 Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
14 Og han bød ham at han ikke skulle si det til noen: Men gå og vis deg for presten, og bær fram renselsesofferet, slik Moses har påbudt, til vitnesbyrd for dem.
15 Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer.
16 Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn.
17 En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede.
18 Se, da kom det noen menn bærende med en mann på en båre. Han var lam. De prøvde å bære ham inn og legge ham ned foran ham,
19 men de fant ingen vei til å få båret ham inn på grunn av folkemengden. Da steg de opp på taket, og mellom taksteinene firte de ham ned på båren, midt foran Jesus.
20 Men da han så deres tro, sa han: Menneske, dine synder er deg forlatt!
21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke og si: Hvem er denne som taler spottord? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
22 Men Jesus kjente tankene deres, og han svarte og sa til dem: Hva er det dere tenker i deres hjerter?
23 Hva er lettest å si: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp og gå?
24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så talte han til den lamme: Jeg sier deg: Stå opp og ta båren din og gå hjem til ditt hus!
25 Og straks sto han opp for øynene på dem, og han tok opp det han lå på, og gikk hjem til sitt hus mens han priste Gud.
26 Da ble de alle grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett utrolige ting!
27 Deretter gikk han ut. Og han så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg!
28 Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham.
29 Levi gjorde så et stort gjestebud for ham hjemme i sitt hus. Og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords med dem.
30 Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere?
31 Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!
32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
33 De sa til ham: Johannes’ disipler faster ofte og holder bønner. Det samme gjør fariseernes disipler. Men disiplene dine eter og drikker.
34 Jesus sa til dem: Kan dere vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, da skal de faste, i de dagene.
36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klesplagg og setter den på et gammelt. Ellers river han også det nye i stykker, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, for da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut og sekkene blir ødelagt.
38 Men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny. Han sier: Den gamle er god.