1 Han sa en lignelse til dem om at de alltid burde be og ikke bli trette:
2 Det var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske.
3 Og det var en enke der i byen. Hun kom gang på gang til ham og sa: Hjelp meg til å få rett over motstanderen min!
4 Lenge ville han ikke, men til sist sa han til seg selv: Om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,
5 så vil jeg likevel hjelpe denne enken til å få rett, fordi hun bryr meg slik. Ellers kommer hun vel til slutt og slår til meg.
6 Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommeren sier!
7 Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem?
8 Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller.
11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren.
12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.
13 Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!
14 Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
15 De bar også de små barna til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, truet de dem.
16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: La de små barna komme til meg og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til!
17 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!
18 Og en rådsherre spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19 Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Hedre din far og din mor!
21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt det du eier, og del ut til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
23 Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var meget rik.
24 Da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for dem som har rikdommer å komme inn i Guds rike.
25 For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.
26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.
29 Han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller kone eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,
30 som ikke skal få det mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.
31 Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
32 For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.
33 De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dagen skal han stå opp.
34 Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Da han hørte at mye folk gikk forbi, spurte han hva dette var.
37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
39 De som gikk foran, truet ham at han skulle tie. Men han ropte enda mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
40 Da stanset Jesus og bød at de skulle føre den blinde til ham. Og da han var kommet nær, spurte han ham:
41 Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!
42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg.
43 Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud.