1 Dette var ætten til Aron og Moses på den tiden Herren talte med Moses på Sinai berg.
2 Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernest Abihu, Eleasar og Itamar.
3 Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innviet til å gjøre prestetjeneste.
4 Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, den gang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken. De hadde ingen sønner. Siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øyne.
5 Og Herren talte til Moses og sa:
6 La Levis stamme komme hit, og still dem fram for Aron, presten, så de kan tjene ham.
7 De skal ta vare på det han og hele menigheten har av oppgaver foran sammenkomstens telt, og slik utføre tjenesten ved tabernaklet.
8 De skal ta vare på alle gjenstandene i sammenkomstens telt, og på det som Israels barn har av oppgaver der. Slik skal de utføre tjenesten ved tabernaklet.
9 Du skal gi levittene til Aron og hans sønner. Det er de blant Israels barn som skal være helt overgitt til ham.
10 Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste. Kommer en fremmed nær til, skal han dø.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
12 Se, jeg har tatt ut levittene blant Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blant Israels barn, for at levittene skal høre meg til.
13 For alt førstefødt tilhører meg. Den dagen jeg slo alt førstefødt i landet Egypt, helliget jeg for meg alt som er førstefødt i Israel, både folk og fe. De skal høre meg til, meg, Herren.
14 Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa:
15 Du skal mønstre Levis barn etter deres familier og ætter! Alt mannkjønn, fra den som er en måned gammel og oppover, skal du mønstre.
16 Så mønstret Moses dem etter Herrens ord, som det var befalt ham.
17 Navnene på Levis sønner var: Gersjon og Kahat og Merari.
18 Navnene på Gersjons sønner etter deres ætter var: Libni og Sjime’i.
19 Kahats sønner etter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel.
20 Meraris sønner etter sine ætter var Mahli og Musji. Dette var Levis ætter med sine familier.
21 Til Gersjon hørte libnittenes ætt og sjime’ittenes ætt. Dette var gersjonittenes ætter.
22 De av dem som ble mønstret, idet det ble tatt opp tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel og oppover, var sju tusen fem hundre.
23 Gersjonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest.
24 Høvdingen for gersjonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn.
25 Det som Gersjons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt,
26 og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet med dette.
27 Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt. Dette var kahatittenes ætter.
28 Da det ble tatt opp tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel og oppover, var de åtte tusen seks hundre mann, som skulle ta seg av det som var å gjøre ved helligdommen.
29 Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot sør.
30 Høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn.
31 Det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og altrene og helligdommens redskaper som var i bruk ved tjenesten, og forhenget og alt arbeidet med dette.
32 Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten. Han var satt over dem som skulle ta seg av det som var å gjøre ved helligdommen.
33 Til Merari hørte mahlittenes ætt og musjittenes ætt. Dette var merarittenes ætter.
34 De av dem som ble mønstret, da alt mannkjønn ble talt, fra den som var en måned gammel og oppover, var seks tusen to hundre.
35 Høvdingen for Merari-ættenes familie var Suriel, Abihajils sønn. De hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord.
36 Det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var plankene i tabernaklet og tverrstengene og stolpene og fotstykkene og alt som hørte til, og alt arbeidet med dette,
37 og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til.
38 Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens oppgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir. De tok seg av det som var å gjøre ved helligdommen, det som Israels barn hadde som oppgave å gjøre. Men kom en fremmed nær til, skulle han dø.
39 Alle de av levittene som ble mønstret, de som Moses og Aron mønstret etter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel og oppover, var tjueto tusen.
40 Og Herren sa til Moses: Du skal mønstre alle førstefødte av mannkjønn blant Israels barn, fra den som er en måned gammel og oppover, og føre deres navn inn i manntallet.
41 Og så skal du la meg, Herren, få levittene i stedet for alle førstefødte blant Israels barn, og levittenes buskap i stedet for alt førstefødt blant Israels barns buskap.
42 Da mønstret Moses alle førstefødte blant Israels barn, slik som Herren hadde befalt ham.
43 Og da han tok tall på alle førstefødte av mannkjønn og skrev opp navnene, fra den som var en måned gammel og oppover, var de, så mange som ble mønstret, tjueto tusen to hundre og syttitre.
44 Og Herren talte til Moses og sa:
45 Du skal ta levittene i stedet for alle førstefødte blant Israels barn og levittenes buskap i stedet for deres buskap. Og levittene skal høre meg til. Jeg er Herren.
46 Men som løsepenger for de to hundre og syttitre førstefødte av Israels barn som overskrider levittenes tall,
47 skal du ta fem sekel for hver. Etter helligdommens sekel skal du ta dem; sekelen regnet til tjue gera.
48 Du skal gi Aron og hans sønner disse pengene som løsepenger for det overskytende antallet.
49 Så tok Moses løsepengene for dem som overskred deres tall som ble utløst ved levittene.
50 Av Israels barns førstefødte fikk han pengene, ett tusen tre hundre og sekstifem sekel etter helligdommens sekel.
51 Og Moses ga Aron og sønnene hans løsepengene etter Herrens ord, slik som Herren hadde befalt Moses.