1 Da den kana’aneiske kongen i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel dro fram på veien til Atarim, ga han seg i strid med Israel og førte noen av dem bort som fanger.
2 Da ga Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.
3 Og Herren hørte Israels bønn og overga kana’aneerne til dem. De slo dem og deres byer med bann. Og de kalte stedet Horma.
4 Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra utenom Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig.
5 De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten!
6 Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde.
7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses ba for folket.
8 Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en merkestang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.
9 Så laget Moses en kobberslange og satte den på en merkestang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.
10 Siden brøt Israels barn opp og slo leir i Obot.
11 Så brøt de opp fra Obot og slo leir ved Ije-Ha’abarim i ørkenen rett øst for Moab.
12 Derfra brøt de opp og slo leir i Sered-dalen.
13 Derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, som går gjennom ørkenen og kommer fra amorittenes land. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.
14 Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm, og bekkene, Arnons bekker,
15 og bekkelien som strekker seg bort til Ar-bygden og støter til grensen av Moab.
16 Derfra dro de til Be’er. Det er den brønnen som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.
17 Da sang Israel denne sangen: Vell opp, du brønn! Hils den med sang!
18 Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets fremste menn har boret med herskerstav, med sine kongespir! - Fra ørkenen dro de til Mattana,
19 og fra Mattana dro de til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot
20 og fra Bamot til den dalen som ligger på Moab-sletten, tett ved toppen av Pisga, der en skuer ut over ørkenen.
21 Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:
22 La meg få dra gjennom ditt land! Vi skal ikke komme inn på åkrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av noen brønn. Etter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennom ditt land.
23 Men Sihon ga ikke Israel lov til å dra gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk og dro ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og kjempet mot Israel.
24 Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land. For Ammons barns grense var befestet.
25 Israel tok alle disse byene. Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer, i Hesjbon og i alle byene som hørte under det.
26 Hesjbon var amorittkongen Sihons by. Han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og hadde tatt alt hans land fra ham like til Arnon.
27 Derfor sier skaldene: Kom til Hesjbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons by!
28 For ild for ut fra Hesjbon, en lue fra Sihons by. Den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høydene ved Arnon.
29 Ve deg, Moab! Fortapt er du, Kamosj’ folk! Han har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon.
30 Vi skjøt dem ned. Ødelagt er Hesjbon, like til Dibon! Vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.
31 Så ble Israel boende i amorittenes land.
32 Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de tok de byene som hørte under det, og han drev ut amorittene som bodde der.
33 Så vendte de seg til en annen kant og dro oppover til Basan. Men Og, kongen i Basan, dro ut mot dem til Edre’i med alt sitt folk for å kjempe mot dem.
34 Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! Jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
35 Så slo de ham og sønnene hans og alt folket hans, så ingen ble tilbake eller slapp unna. Og de tok hans land i eie.