1 I den åttende måneden i Darius’ andre regjeringsår kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød så:
2 Stor var Herrens vrede mot deres fedre.
3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Vær ikke lik deres fedre, som de tidligere profeter formante med disse ordene: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! - Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren.
5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?
6 Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd deres fedre? Så måtte de vende om og si: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss etter våre veier og gjerninger, slik har han gjort med oss!
7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden sebat, i Darius’ andre år, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød så:
8 Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest. Han stanset blant myrtetrærne i dalbunnen. Bak ham var det røde, blakke og hvite hester.
9 Da sa jeg: Hva er dette, herre? Og engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg vil la deg se hva dette er.
10 Da tok mannen som hadde stanset blant myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.
11 Og de svarte Herrens engel, som sto blant myrtetrærne, og sa: Vi har dratt omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.
12 Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nå i sytti år?
13 Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstefulle ord.
14 Og engelen som talte med meg, sa til meg: Rop ut disse ordene: Jeg er meget nidkjær for Jerusalem og Sion!
15 Og jeg er meget vred på de trygge hedningefolkene. For jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.
16 Derfor sier Herren så: Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn. Mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud. Og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
17 Rop igjen og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal enda en gang trøste Sion og enda en gang utvelge Jerusalem.